mandag 15. januar 2018

Rom i hagen skyggerommet

Skyggerommet hadde mer skygge før, men navnet sitter, i hvert fall hos meg. Jeg tenker at det er skygge her, det er her jeg setter krukker når jeg drar på ferie, oppbevarer stiklinger, og sitter når det er skikkelig varmt (uten at jeg kan huske når sist det var). Rommet er i det sørvestre hjørnet av hagen, og mot sør og øst står to store plommetrær, i hjørnet en rogn som jeg har alet opp fra en spire i grusen, og så naboens hyll. Bildene er tatt gjennom flere år.

Kjempekonvallen som jeg har fått hos mamma trives godt her i skyggen.

Et bilde som er tatt litt tidligere på året. Her er kjempekonvallen kommet en halvmeter, bregnene er så vidt oppe. Til høyre en bambus som er litt brun etter vinteren. Trestammen foran er bare "til pynt". Når sommeren kommer blir dette et villnis av planter, det går ikke an å se verken gjerde eller bakken. 

Bregnene har jeg hentet i skogen rett nedenfor her. Det er så koselig å se dem komme opp om våren, dette bildet er fra slutten av april. De sprer seg en del, men jeg liker dem. Blir det for mye kutter jeg dem ned på høsten. 

Inntil stammen på det største plommetreet vokser stinkjulerosen. Den har allerede gode knopper, og har hatt det lenge, men det tar nok litt tid før blomstene åpner seg. Dette bildet er fra mars om jeg ikke husker feil. Jeg har aldri lagt merke til at stinkjulerosen stinker, men den blir mye høyere enn andre juleroser og den frøsår seg også mer. 

Dette bildet er helt tilbake fra 2009, da plommetrærne ennå var små. Se eføyhekken i bakgrunnen, den måtte ned da vi måtte skifte gjerde, men kommer nok opp igjen. Denne eføyhekken var en av grunnene til at vi falt for eiendommen i sin tid Om et par uker er det 23 år siden vi så hus og hage første gang. Lupinene i bakgrunnen er også historie, det er forresten russelupiner, så de er fortsatt tillatt. 

Det nye gjerdet. Her vokser blant annet en Azalea Feuerwork.

Foran azaleaen vokser en liten rododendron, Wendy, den skal bli sånn omtrent 1 meter høy og er på god vei. 

Flinkbronsebladplantet blomstret for første gang i 2017, og den blomstret med denne blomsterstilken lenge. Bak bambusen og helt bakerst plommetreet, som sist sommer hadde ti plommer som falt ned før jeg fikk fanget dem. 
Ved gjerdet vokser også skjoldsildren med sine vakre blomster om våren og flotte, digre blader gjennom sommeren. 

Rommet blir adskilt fra Tasseplassen, der jeg står og tar bilde, og som jeg har skrevet om før, av en flaggstang med et rundt bed rundt, og en pergola. Til venstre skimtes den hvite benken i hagerommet jeg skrev om i forrige uke (og der av en eller annen grunn bildet av den hvite benken ble glemt).

Favoritttiden er kanskje når den enorme prestegårdsrosen blomstrer. Her vokser også en stor vivendel. I nabogrensen vokser kjempetuja, og svarthyllen med hvite blomster er naboens. Flaggstangen er rett utenfor bildekanten til høyre.

Her er det mye vind i dag, og vekslende nedbør med snø og regn. Ikke noe hagevær, kanskje jeg skal bestille litt frø for å få opp stemningen. Ha en fin ny uke.  

onsdag 10. januar 2018

Rom i hagen hovedrommet

Rom i hagen er jo ikke avgrenset på samme måte som rom i huset. Rom i hagen flyter litt i hverandre. Den øverste del av hagen vår, der vi har plen, er delt inn i tre rom. Jeg har allerede fortalt både om det jeg kalte plen 1 i mangel av et bedre navn, og alkymistplassen som ligger samme sted, som to rom i ett. Nå er turen kommet til det som kanskje er hovedplenen. Det var her vi slo opp telt til jentene da de var mindre (og bedene var mindre også), det var her vi spilte krokket og andre spill. Skal vi dekke til middag ute på ekstra fine dager blir det ofte her.

Huset sett fra bak klokkebuskene, jeg står med ryggen til gjerdet i tomtegrensen og tar bildet. I dag står den hvite benken foran her. 

Mellom plenen og terrassen er et stort rundt bed, her vokser blant annet kattemynte. Til høyre sees rosen Ghislane de Felegone. Den hvite bygningen er utestuen som ligger i enden av terrassen. 

I det runde bedet vokser peonen Nellie Shaylor. Bak stolene er aroniahekken. 

Når akeleiene foran aroniahekken er avblomstret begynner storkenebben, her Rosanne og høststorkenebb. 

Når været er skikkelig bra og jeg ikke trenger pc for å jobbe tar jeg ofte en strandstol og setter meg her i ly av aroniahekken. Er det ekstra varmt kan jeg flytte stolen sånn at jeg får skygge fra et plommetre. Dette bildet er fra den gang Tass levde, han har stjålet en morell mens jeg har tatt meg en runde for å fotografere. 

Til venstre er et lite rundt bed der det vokser peoner. Denne bodde i hagen da vi overtok så jeg vet ikke hva den heter. 

De to klokkebuskene, denne rosa og en rød har stått her siden vi overtok. 

Jeg liker jo veldig godt revebjeller og i det runde bedet mot terrassen vokser det mange av dem. 

Denne rosen ble plantet for et par år siden og vokser bak der den hvite benken nå står. Den skal like skygge, men jeg vet ikke helt om det blir for mye for sist sommer blomstret den ikke. Den har nydelig flikete bladverk og heter Rosa Hugonis, en buskrose som er herdig til H5.  

Jeg står i det siste hagerommet her oppe og tar bildet, mer om det en annen gang.
Ha en fortsatt fin uke. 

fredag 5. januar 2018

Vintergrønt

Med vintergrønt blir hagen mer synlig om vinteren også. Her på Vestlandet har vi jo mye grønt gjennom vinteren i det hele tatt, men det er nå noe eget når det kommer opp i høyden også, og skaper struktur i hagen. Jeg har jo skrevet en del om struktur i hagen i hageboken min, og det er noe jeg er opptatt av.

Først en plante som ikke nødvendigvis kommer opp i høyden. Er ikke denne hagesildren fin? Bildet er tatt nest siste dagen i desember for noen år siden, den stod i en krukke hele vinteren. Hagesildre trives best uten jord og etter at jeg fant ut at mesteparten av jordklumpen i potten må fjernes før den plantes i grus så har jeg endelig fått den til å overleve. Hagesildre (saxifraga x arendsii) er herdig til sone 7

Brokbladet beinved er en av favorittene mine. Den blir også solgt som klatrebeinved, men den klatrer ikke, ikke noe særlig i hvert fall. Denne står midt i nordavinden og tåler det meste, (fortuneii emerald gaiety). De slappe bladene rundt den er Hjertebergblomst (bergenia cordifolia rotblum), bildet er tatt 19.12. og det tyder vel på at det er frost. Hvis jeg ikke husker feil ble Hjertebergblomst kåret til årets staude i Tyskland i 2017. Super bunndekker som tåler det meste, men liker seg best med snødekke. Herdig til sone 7. Den runde kulen på toppen er en buksbom, og det vokser også rododendron, sypress og myrteleddved i dette bedet. 

Foran vokser en klatrebeinved (radicans), den klatrer ikke så mye den heller, men i hvert fall  mer enn den brokbladete. Bak står en einer (juniperus), herdig til sone 7. Tror det var en av de første vintergrønne buskene jeg plantet. Bildet er tatt et år i slutten av desember, den gang ovnen min fortsatt eksisterte. Savner den, men har ikke klart å finne ut hvor jeg kan kjøpe ny. 

I skråningen nedenfor drivhuset vokser denne sypressen, ikke ekte da, men det som vi kaller sypress her. Bak en stor, men litt pinglete rododendron mot naboens garasjetak. Det vintergrønne i solen er sitkagran, som jo egentlig aller helst burde vært fjernet. 

Eineren foran ble plantet for ikke så lenge siden. Nærmest den står en laurbærhegg, den trives godt til tross for mye vind. Kan få svidde bladkanter, men reparerer seg selv. Her vokser også rododendron og myrteleddved. Bakerst til høyre i den nederste delen av hagen vokser tuja, den nærmeste er brabant og resten er kjempetuja. Dette bildet ble også tatt i slutten av desember for et par år siden. 

Har kjøpt og fått flere rododendronplanter de siste årene, vet ikke helt hvilken sort dette er, men jeg liker så godt de mørkegrønne bladene og blomsterknoppene. Blir det ekstra kaldt krøller bladene seg sammen. 

Rett på utsiden av terrassen vokser et kristorntre, det har selvsådd seg, men er like fint for det. Til våren vil jeg prøve å forme det litt, kristorn kan godt beskjæres. Bildet ble tatt i slutten av desember for et par år siden.

Den til venstre er i hvert fall sypress, den til høyre muligens også, men har en annen vokseform. Begge disse har noen år på baken. Bildet ble tatt tidligere i desember. 

Denne lille rakkaren fikk seg en klipp tidligere i sommer, så nå er den blitt litt lavere og fikset litt på, den tok altfor mye av solen som ville inn i utestuen. Bildet er tatt i slutten av januar i fjor. Den kom som en liten potteplante, en sånn som gjerne kommer i juledekorasjoner, og jeg vet jeg har navnet et eller annet sted, men kommer ikke akkurat på det.
Det er sol ute her i dag også, vindstille og rundt null. Burde kanskje ta en tur ut før det blir mørkt.Ha en fin helg!

tirsdag 2. januar 2018

Te og blåbærlyng

Har aldri tenkt over at jeg kan lage te av rosene, men i høst fikk jeg en pose te kjøpt på Baroniet i Rosendal, rosete. En blanding av svart te og roser. Rosene var nok ikke fra baroniet, og hvor mye smak de gir til teen vet jeg ikke, men et søtt konsept er det og en kopp te er alltid hyggelig i mørke vinterkvelder. I år skal jeg bli flinkere til å bruke planter fra hagen her. Sitronmelissen er for eksempel nydelig til te, men best som fersk syns jeg. Innimellom lager jeg salviete, og senest nå i julen ble fersk timian høstet inn til te.

Blåbærte går vel også an, men det har jeg ikke prøvd å lage selv. I går fikk jeg plukket en bukett blåbærlyng. Når den kommer inn i vasen begynner den å sprette og noen gang blir det også bær, i hvert fall kart. Blåbærlyng er i grunnen hyggelig både til jul og som et vårtegn. 

Roseteen er jo fin å se på, så den fikk komme i en gjennomsiktig glassbeholder. Vet ikke helt hvordan det er i forhold til tekvaliteten, men pytt. 

Det blir en kopp te nesten hver morgen på kontoret. 

For det meste går det i posete, men noen ganger blir det gjort skikkelig. 

I tenårene drakk jeg mye nypete, men har aldri laget. Derimot husker jeg at vi som barn hadde faste steder der vi hentet nyper som vi renset og spiste der og da. Den lille nyperosebusken min er nok for liten til at det ville bli noen stor teproduksjon.

Det er fortsatt litt jul i huset her, men våren er jo rett rundt hjørnet. Håper vi får et fint nytt hageår. 

torsdag 28. desember 2017

Tang og tare i kjøkkenhagen

I dag har jeg hatt tare i pallekarmene. Den siste stormen har skyllet tang og tare helt opp på turstien ikke så langt fra oss, og i går var vi og hentet to fulle bæreposer. I dag har vi vært på tur til Åkrasanden på Karmøy og der var det selvsagt også mengder som var skylt opp på stranden, men uten poser måtte det ligge. Kanskje jeg må tilbake.
Store hauger med tang og tare, men mye bredbladet tang som ikke egner seg så godt til små pallerkarmkasser, tror jeg. Husker fra da vi var små og skulle bade og dro opp tang for å komme uti at den luktet helt forferdelig når den ble liggende på land. Luktet litt av denne også selv om gradestokken var rundt null. 

Den er jo flott, taren. Og nyttig i hagen. 

Fantastisk flott natur på Åkrasanden som ligger på Karmøys vestside og består av mange sandstrender. 

Alle badet, bortsett fra meg som vil ha det godt og varmt før jeg stikker tærne uti. 

Her fra turen i går, det var nesten mørkt så det var litt vanskelig å få tatt bilde av tangen her, men alt det mørke mellom gresset og den velvede båten er tang som er skyldt opp av havet. 

De fire pallekarmene har alle fått et dekke av tare. Spesielt den ene kassen med asparges kommer nok til å dra nytte av taren. Asparges liker vel litt salt, men ellers mener jeg å ha lest at det ikke er nødvendig å skylle taren før den brukes, akkurat i dette tilfellet er den nok allikevel skyllet av alt regnet som har vært. Helt foran i bildet vokser en salvie, og det grønne i kassen til venstre er stort sett grønnkål. Tujahekken liver for vind fra vest og nord. 

Har lenge tenkt på at jeg skulle hente tang, og når havet serverer må en ta for seg. Egentlig skal det vel graves ned, men det har jeg ikke mulighet til, så det må ligge sånn. Kanskje skal jeg ha kompostjord oppå. Hva gjør dere andre som bruker tang?

Apropos alt snakk om mikroplast i det siste så var det en del små plastbiter som måtte renses ut, tannpirkere, slikkepinnepinner, etiketter, taurester. Det er tydelig at vi må bli flinkere til å rydde opp etter oss. Kanskje det skal være nyttårsforsettet. Ha en fortsatt fin romjul og et godt nytt år. 

torsdag 21. desember 2017

Deilige jul og svibler

Jeg er et svibelmenneske. Vi hadde alltid svibler hjemme i julen da jeg var liten, så svibler må jeg ha. Når de har blomstret ferdig legges de i kjelleren, for etter hvert å bli plantet ut i hagen, så har jeg svibler om sommeren også. Men det er ikke det samme som å ha dem inne i julen, tror svibler er det som gir meg aller mest julestemning.

Noen av sviblene har jeg satt i gamle glass. Bare tatt dem ut av potta og de passet akkurat, ikke noe dill med mose eller noe. Hvis de ikke springer for mye ut og blir for store skal de få stå på bordet julaften. 

Når de bare koster en tier går det an å kjøpe mange. 

Jeg liker dem aller best rett før de springer ut, men duften den kommer selvsagt mer og mer etter hvert. 

For et par uker siden var det auksjon og da kjøpte jeg en lot med to små krakker (jeg har litt dilla på krakker, drar dem med meg rundt i hagen til å ha kaffekoppen eller vinglasset på), en brun og en rød, og så fulgte denne gamle lekehesten og kjerra med. Litt julestemning i dem også. 

Det er en stund siden jeg har laget julepynt, men denne hippiengelen ble født en gang mens ungene var små og vi hadde juleverksted. Fortsatt noen pelargoniaer i blomst i stuen, men de aller fleste er nå nede i kjelleren. 

Ute er det de røde nypene som skaper julestemning, ja, og så alle lysene som Hald har hengt opp, men dem har jeg ikke fått tatt bilde av i alt regnet som har vært. I dag skinner faktisk solen enn så lenge.
Ha en fin julefeiring :)

lørdag 16. desember 2017

Gir både julestemning og middelhavsvibber

Jeg snakker selvsagt om furu, mange sorter er hardføre nok til å tåle hele Norge, samtidig er det en av de vekstene det vokser mest av ved Middelhavet. Og så er det juletreet da. I barndomshjemmet mitt hadde vi alltid furutre, hogget på landet, men jeg må innrømme at Hald og jeg velger vanlig gran til juletre, den med smale greiner som det er enkelt å henge pynten på. I fjor pyntet jeg imidlertid mye med furu både inne og ute, og hva skjedde da jeg omsider skulle rydde dem vekk en gang utpå våren? Jo, frø. Heiv noen frø i en potte og tenkte at der kunne de jo stå og kose seg så lenge de bare ville, men tok det lang tid? Nei, de spirte på null komma null.

Litt av fjorårets furupynt, her på badet. Jeg har jo tatt inn furugreiner ofte, men aldri merket at det dryser frø i store mengder. 

Her er krukken med spirene fra tidligere i høst. Blir spennende å se hvor fort de vokser.

Jeg henter ofte små trær på landet, det vil si hytta til foreldrene mine, tar dem med til byen og har dem i krukker. Noen ganger trives de, som dette treet som står i en tønne øverst i hagen. 

De siste årene har jeg kjøpt litt furubusker også, greit å passe på når de går for halv pris ut på høsten. 

Kjekt med besøk i hagen. Ha en fortsatt fin førjul.