tirsdag 17. oktober 2017

Ukens plante Krypgunnera fin bunndekker

Du har kanskje sett den gunneraen som er så stor at en voksen mann kan stå under de digre bladene. Krypgunneraene derimot er så lav at den knapt løfter seg fra bakken, derfor passer den også godt som bunndekker i bed. Men den er etter det jeg vet i utgangspunktet bare herdig til sone 2.

Dette bildet er tatt i løpet av sommeren, det er tatt samme sted som bildet under. Den vokser godt og kryper litt rundt. Den er lett å flytte og jeg har flyttet den flere steder, og det ser ut til å gå greit. Latinsk navn er gunnera mangellanica og den liker seg best i sol - halvskygge. Den skal bli ti centimeter høy, og kanskje blir den det, men det er maks. 

Sånn så den ut i fjor. Den får ikke så veldig mye sol her, men det er lunt og varmt her i utkanten av terrassen. 

Første året jeg hadde den overvintret den faktisk i en sinkbøtte, den ble innkjøpt så sent at jeg fikk aldri plantet den ut. Og den overlevde. Om det var en ekstra mild vinter eller om den faktisk er litt mer herdig enn sone 2 vet jeg ikke. Men det sies jo at en plante må tåle to soner høyere når den overvintrer i krukke. På snørike steder vil den kanskje også klare seg så sant den får seg en god dyne.

I dag er det et trist silregn her, og vi skal ha om løkvekster på hagelagsmøtet. Ha en fin kveld. 

fredag 13. oktober 2017

Rom i hagen Tasseplass

Et av de nyeste rommene i hagen er Tasseplassen, oppkalt etter kaninen som bodde her i ti år. Egentlig hadde jeg tenkt å bare ha plen rundt plassen, men plutselig en dag stod jeg og spadde, og så var det et bed der. Dette er en ganske skyggefull plass med sol om formiddagen, i år sier det derfor nesten seg selv at den ikke har blitt brukt så mye. Men drømmen er å sitte her på varme dager med en bok i skyggen.

Bakveggen er en tujahekk, til høyre vokser noe dere har hjulpet meg å komme fram til kanskje er en deutzia (gammel stjernetopp). Nå er det litt høstrotete på plassen her, og vanningskannene har jeg ikke hatt bruk for i år. Den hvite er en skjermplante (feinblättige silge selinum wallichianum). I de turkise krukkene har jeg hatt sukkererter, men de er ryddet bort nå. 

Ikke så lenge siden jeg skrev om blodslireknen. Her vokser også blodtopp. Selve plassen ligger på den andre siden. I bakgrunnen en pergola hvor det vokser vivendel. 

Her vokste det honningknoppurt, men den var ikke så fin lenger, så nå er den delt og flyttet andre steder. Til våren kommer det flere nye planter her som jeg skal skrive mer om da. 

Rett bak dette bedet er trappen ned til plassen med drivhuset. Her plantet jeg en storkenebb i fjor, som har blomstret fint tidligere på sommeren. Stativet er en gammel vinballongkurv. 

Jeg viste nettopp et bilde fra gjenblomstringen til klematis presidenten, her er en blomst i solen. Denne klematisen vokser på stolpen bak vinballongkurven. 

Vivendelen i blomst. Har blomstret ganske bra i år, men ikke fått så mange muligheter til å slynge duften sin ut i hagen på varme sommerkvelder. 

Under vivendelen, ved flaggstangen, vokser tre forskjellige hostaer, her er to av dem. Til tross for at jeg har mye snegler går det fint med hosta. 

Dette er en sakalinabeinved (euonymus planipes) eller danglebærbusk som hagebokforfatter Elin Conradi skrev om i Min villhave, en fantastisk hyggelig hagebok som inspirerte meg til Fru Halds hage. Det har ikke vært noen daglebær på denne ennå. Den står jo på helt feil plass, men jeg bare måtte ha den. 

Prakthjelmen som står ved siden av blodslireknen var ikke noe særlig i år, mye lus hadde den også. Her er den ved å avblomstre. Nå er den flyttet til et annet bed. 

Blodtopp (sanguisorba officinalis). 

Denne geumen har blomstret i hele sommer, og ikke av og på som den vanlige oransje. Den heter Nelkenwurtz hvis jeg husker riktig. 

Tasseplassen sett fra terrassen. Dette bildet er fra tidligere i sommer, her vokser også mye revebjeller, og en forglemmegeisøster. i tillegg til perovskia (steppeblåbusk). Sistnevnte har ikke vært så aktiv i år, den blåste ned i stormen i august, og siden har den haltet litt. Det vokser også en heritagerose her, men den er veldig sen, og selv om den har knopper vet jeg ikke om det blir noe i år. 

Tasseplassen sett fra pergolaen. 

En avlegger av det som kalles Nordens oliven. Håper det skal bli en fin busk  etter hvert. 
Ja, her er det et vannvittig regnvær i dag, det blir ikke noe utetid med drivhuset det er sikkert, men før jeg gikk på jobb og før det begynte å regne fikk jeg malt et av vinduene som skal settes i mot nord. Det står heldigvis under tak og tørker. Ha en strålende helg. .

tirsdag 10. oktober 2017

Drivhuset en oppdatering

De siste dagene med fint vær har blitt utnyttet til siste sekund. Hald har snekret og jeg har ordnet gamle vinduer og beiset rammeverket.I dag er vi inne i en ny periode med regn, hele langtidsvarselet er det meldt regn, og vind. Får håpe vi allikevel får gjort litt mer framover. Vil jo gjerne ha det under tak før vinteren.

Drivhuset sett fra nord. Det kommer ett vindu til her, men ellers skal veggen kles med trepanel for å skjerme drivhuset mest mulig for vinden. Foran drivhuset den skamklipte sølvpilen etter stormen i sommer. 

Vinduene er satt inn i rammer og bygges fortløpende bortover. De smale vinduene er hentet gratis i Stavanger. Litt knuste ruter, men det får vi fikse. Det store hvite er kjøpt for en hundrings i Sandnes. Jeg har valgt å beise reisverket. Ville egentlig behandle med jernvitrol, men det frarådet produsenten pga for fuktige forhold. Så derfor ble det oljebeis som trenger inn i treverket. Fargen er jernvitrol, men den ligner kanskje ikke så mye.  

Jeg beiser etter hvert som Hald setter opp. Det begynner jo å haste og er vel egentlig litt sent på året for å male og beise i det hele tatt. I går hadde jeg en ny runde med skraping, kitting og maling av vinduer. Bildene er tatt tidligere på dagen, ble for mørkt til å ta bilder da jeg var ferdig, og i dag regner det, så det får jeg vise en annen gang. De to store sprossevinduene er kjøpt for en billig penge på den lokale gjenbruksbutikken på bossplassen. Tenk at noen har kastet dem. 




Jordskokken har knekt i all vinden som har vært og ligger nå i skråningen nedenfor drivhuset. Hadde tenkt å plukke dem inn i går, men det gikk i glemmeboken. Her vises forresten litt av muren som drivhuset står på, laget av forskalingsblokker. 

Dette bildet av Klematis President ble også tatt i går, blomstene er mindre om høsten, men minst like fine. Det er mange knopper også og jeg håper de alle får kommet i blomst. Bak skinner solen på Klematis Montana på lekehytten, den er ferdig med sin andreblomstring, men selv om bildet kanskje gir inntrykk av at den har mistet bladene er de fortsatt intakt, det er ennå en god stund til de forsvinner. 
I går fikk jeg også satt alle kurvmøblene som står rundt omkring i hagen under taket i utestuen. Greit at de er relativt tørre når de skal settes inn. Men hvor? Hver høst forstår jeg ikke hvor jeg har plass til å oppbevare dem over vinteren. Noen pleier riktignok å stå ute, men ikke alle, tror jeg.... jeg finner vel ut av det. Ha en fortsatt fin uke.

lørdag 7. oktober 2017

Høstforberedelser

Snart er det på tide å ta inn fuksia og pelargonia og alt det andre som skal ned i kjelleren. Det er litt tidlig her ennå, men andre steder har det allerede begynt å bli frost. På de første seks dagene i oktober har det falt så mye nedbør her at kvoten for hele måneden er fylt, og den sjuende dagen har det også regnet, men sånn en gang på formiddagen lettet det og kom til og med sol og jeg har vært ute og samlet sammen alle krukkene som etter hvert skal inn.


De andre bildene er fra i dag, men dette er fra tidligere. Alt regnet har ikke akkurat bidratt til en overveldende høstblomstring når det gjelder fuksia i år, mistenker at de fleste kommer til å bli sendt rett i kjelleren. 

Pelargonia og georginerer samlet under tak i utestuen. Georginene har heller ikke likt regnet så godt og har ikke hatt noen stor blomstring i år, faktisk har ikke alle begynt å blomstre ennå. Pelargoniaene er vel de som har tålt regnet best, og det er de jo ikke kjent for. 

Det blir ganske fullt under taket etter hvert, og denne pelargoniaen som har stått på peishyllen i hele sommer har visst fått litt for lite vann. 

Prydoreganoen blomstrer villig, men i krukken bak vokser en slyngpelargonia, eller vokser og vokser, den har knapt vokst og er bare såvidt begynt å blomstre. Spørs om ikke den har gjort sitt. 

Hele bordet er fullt av stiklinger, duftpelargoniaer og fuksia, som denne. De har ikke akkurat fått toppbehandling i sommer, så jeg får prøve å gjøre det godt igjen og passe bedre på dem i vinter. 

En må nyte blomstrende mens de er der. I fjor tok jeg inn alle krukkene i begynnelsen av november, men året før, i 2015, ble de ikke tatt inn før mot slutten av november. Blir spennende å se når kulden kommer i år. 

For litt siden skrev jeg om Gaura, og jeg forstod at for noen er dette en sommerblomst. Jeg sjekket med Impecta der jeg hadde kjøpt frøene og de sier at Gaura er herdig til sone 1 eller 2, helst med litt dekke. Men de kan også oppbevares inne, da lyst og ved omtrent ti grader. De anbefaler en lett klipp nå og så resten til våren, og sparsom vanning. På hagegal, tror jeg det var, leste jeg en gammel diskusjon der det ble sagt at denne stauden ikke liker vinterfuktighet, så da er god drenering tingen om den skal overvintres ute. Her blir det nok ute, men tørke kan jeg ikke tilby, så vi får se hvordan det går. Ha en fortsatt fin helg!

onsdag 4. oktober 2017

Ute og inne om hverandre

Før hadde jeg bare pletter i luften inne og slet med å få den til å overleve, de siste årene har den stått ute og trives som bare det. Yukkaen trives også, selv om det er en stund siden den har blomstret.

Denne yukkaen hadde jeg lenge i en krukke, men nå har den fått plass i bedet. Rundt vokser pletter i luften. 

Jeg har fortsatt av og til pletter i luften inne, men når de begynner å slite så setter jeg bare potten ut. Det ser ut som de dør i løpet av vinteren, men når varmen kommer kommer de også. 

Denne krukken henger ved siden av inngangsdøren mot øst, dette er kanskje den kaldeste plassen i hagen med mye skygge og vind, men plettene klarer seg gjennom vinteren. 

Dessverre har jeg krypfredløs i hagen. Den er jo så fin og jeg klarte ikke å motstå fristelsen. I mange år holdt den seg i ro, men for noen år siden tok den plutselig helt av og nå går jeg til krig mot den. Men så var det noen som foreslå å ha den i krukker, og det går helt fint. 

Krypfredløs i krukken til høyre som ellers er hjem for en pil. I krukken til venstre vokser litt forskjellig, pyslingkrage, tagetes og valurt. De siste bildene her er tatt for noen uker siden.

Ha en fortsatt fin uke. 

søndag 1. oktober 2017

Ukens plante Gaura

Gaura er en ny staude hos meg i år og den har vært et fantastisk bekjentskap som jeg håper er kommet for å bli i hagen. Jeg sådde i vår, men ble også fristet til å kjøpe noen ferdige planter.

Gaura er en fantastisk staude som lyser opp i hagen. Den vil helst ha sol og blir 60 cm høy, men den legger seg litt utover uten at det gjør noe. Blomstringstid er juni - september. Da jeg plantet ut småplanter i vår gjorde jeg den fine oppdagelsen at selv ikke små spirer blir spist av snegler og det er jo et stort bonus. 

Jeg kjøpte to planter, en hvit og en rosa. De har blomstret i hele sommer og blomstrer fortsatt godt. Disse to var ikke merket med navn og jeg vet ikke om det finnes mange sorter. 

Dette er den jeg sådde fra frø, den har blomstret i noen uker nå. Var ikke sikker på om den kom til å blomstre i år, men det gjorde den altså. Den heter Gaura lindheimeri Sparkle white, og kalles Sommarljus på svensk, hva den heter på norsk vet jeg ikke. 

Gaura skal like seg både i krukker og i bedet, og blir aller finest når mange plantes sammen. 

I samme bed som gauraen står en løvemunn (antirrhinum), den er også  sneglefri og har stått og blomstret her siden slutten av mai og fortsatt er den like fin. Jeg har ikke tatt noen frø ennå, men håper noen utvikler seg sånn at jeg får sådd til neste år, for denne frister til gjentagelse selv om jeg ikke har så mange sommerblomster. 

Etter at jeg tok dette bildet av bjørnebærene som også bor i samme bed så ser jeg at noen få har modnet, blir spennende å se hvor mange det blir til slutt for de er litt sent ute.  Ha en fin ny uke. 

torsdag 28. september 2017

Eplemyntens venner

Det er noen veps- eller bielignende vesener som elsker eplemynten. De lar seg ikke forstyrre av at jeg fotograferer, selv om ansiktsuttrykkene på nært hold kanskje indikerer at de blir litt irritert.

Hva er det du driver på med? Forstår du ikke at vi har det travelt? Det er nesten som han hytter til meg med foten, eller kanskje det er hånden. 

Han her er helt uanfektet, men hvem er han? Han er ikke en veps for han er ikke interessert i meg. Ikke en snylteveps heller for han flyr ikke opp og står stille i luften. Det er jo litt flaut å bekjenne min uvitenhet, men jeg mistenker at noen her vet akkurat hva det er. 

Se å ha deg vekk! Slutt å vifte den svarte dingsen oppi ansiktet mitt!

Lalala, for en nydelig dag og for en deilig eplemynte. Tror jeg blir her litt til. 

Eplemynten har virkelig blitt til noen gedigne "busker", inn i mellom vokser også litt mojitomynte, men blomstene der gjør ikke like mye av seg. Disse bildene er tatt for noen uker siden, fortsatt er det god blomstring, men kanskje ikke like struttende. 

Fennikelen (sirio) i pallekarmen ved siden av har ikke vært en like stor suksess i år, knollen har liksom uteblitt, men blomstene er fine. Bak vokser sitronmelissen. 
Selv om disse bildene er tatt for litt siden så har vi hatt et nydelig vær de siste dagene. Riktignok litt vel mye vind fra sør som blåser de største krukkene overende, men klager ikke på sol og blå himmel. Ha en fin dag.

mandag 25. september 2017

Høstfarger og første vinduer på plass i drivhuset

I går kom de første to vinduene på plass i drivhuset og jeg har skrapt og kittet vinduet som skal stå i nordveggen. Nydelig høstvær her for tiden, opp i 22 grader her i dag, måtte rett og slett ta meg litt fri.

Jeg har jo skrevet litt om villvinen i det siste. I går fikk jeg klippet fram vinduene i leveggen, der har engelen og eføykulen gjemt seg i hele sommer. 

Det er på denne leveggen villvinen egentlig får lov til å vokse, treet er et kristorn som har sådd seg selv. 

På terrassen står en hjortesumak i krukke, der har den stått noen år for jeg har ikke noe egnet sted til den ellers. 

Cannaen er sent ute, men nå har den blomstret en stund. 

Dette vinduet skal stå mot nord i drivhuset. Siden det er høyt oppe og vanskelig å stå i bakken utenfor har jeg skrapet og kittet. Vinduet skal stå på høykant, og i dag har jeg malt det også.

Hald i ferd med å sette inn det aller første vinduet, permanent, for vi har jo satt inn noen forsøksvis før. 

Så da var de gamle vinduene på plass i sørveggen. I midten kommer døren og over får vi skåret glass etter mål som vi setter inn. I dag har jeg skrapet disse vinduene, men det mangler en del stifter som vi håper å få tak i, så kitting må vente til i morgen. Ha en fortsatt fin uke.