tirsdag 15. august 2017

Kattemynte og noen andre blå

Kattemynten (nepeta faassenii)  kommer trofast igjen år etter år og tiltrekker seg det som er av humler. Det blir en hyggelig blå tue som egentlig gjør mer av seg i bedet enn den litt mer beskjedne lavendelen.

Kattemynten Walkers Low er den høyeste av de to kattemyntene jeg har hatt, jeg har og hatt en som er mye lavere, men den gikk ut i vinter. Denne blomstrer gjennom hele sommeren, det er det jo ikke så veldig mange stauder som gjør. Herdig til sone 6. 

De brune bladene i bakgrunnen tilhører en alunrot (heuchera hybriden purpur glöckchen), endelig en alunrot som trives hos meg. 

Kattemynte egner seg godt i buketten og om den ser ut til å gi seg for sesongen er det bare å klippe av de visne blomsterstilkene så kommer den igjen. 

En plante blir en ganske stor tue, kanskje jeg faktisk skal dele den til våren. 

Ved siden av kattemynten vokser en Peppermyntebusk som her blomstrer med hvite blomster. Den er vintergrønn og dufter deilig av peppermynte. Den er også fin i blomsterbuketten. Den er ikke så veldig herdig, og det har hendt at den har gått ut om vinteren. 

En annen blå blomst som er flott  i buketten er agurkurten (borago officialis) Selv om stilkene er litt stikkende når den plukkes. Denne sprer seg med frø som ugress og jeg varierer mellom å luke den bort og å flytte den til steder der den kan breie seg. For den er jo flott. 

Dette er en variant av campanula, muligvis en hengende variant for den brer seg veldig utover. Den ble flyttet i fjor og den trives veldig godt på den nye plassen. Campanula er en veldig hyggelig planteslekt med mange flotte blomster. Noen av de som står innendørs på hagesentrene og gir inntrykk av å være sommerblomster er faktisk ganske herdige, de kan også overvintre i ganske små krukker ute om vinteren her. Herdighet mellom 5 og 8. Liker kalk. 

Jeg har mye lavendel i hagen, denne her er nyinnkjøpt og står foreløpig i en krukke. Lavendel (lavendula augustifolia) kan også overvintre i krukker ute her, men er sånn generelt sett bare herdig til sone 3. Sommerfugllavendel er ikke herdig i Norge. Lavendel liker også kalk og sår seg selv, følg med når du luker i området rundt der den vokser. 

En annen plante med blå blomster er jo klokkeranken. Her representert med et par knopper. Jeg trodde klokkeranken var skikkelig solhungrig, men denne som er plantet på sørsiden av en vintergrønn busk strekker seg ikke mot solsiden sånn som jeg trodde den skulle, men mot nord og vinden og skyggen. Er det litt merkelig? Det er andre året jeg har sådd klokkeranke (cobaea scandens), første året satte den ikke frø, og jeg hadde jo håpet at den skulle gjøre det i år, men sommeren har antagelig vært for kald. Foreløpig er det bare knopper. 

Da ønsker jeg en god uke videre med et lite glimt av blå stemorsblomster i en kasse på veggen. Det er jo ikke nødvendig å gjøre ting så vanskelig hele tiden når det kan gjøres enkelt. 

søndag 13. august 2017

Drivhuset reiser seg

Endelig begynner veggene på drivhuset å reise seg. Nå gjelder det bare å få lange nok perioder med oppholdsvær til at det går an å stå ute og jobbe.

Hald er i gang igjen. Etter ferie og mye regn ble det i går litt oppholdsvær før vi jazzet oss ut for å høre på Elephant9 - veldig bra konsert. 

Sideveggene blir omtrent 1,80 høye. 

Tur ut mellom regnbygene i dag formiddag, reisverket står fortsatt :):) Kjempekrage til venstre forresten. 

Vi har vinduer stående over alt, skal bli deilig å få de på plass. 

Trodde jeg hadde tatt bort alle jordskokkene mellom drivhuset og gjerdet mot naboen, men jammen var det ikke noen igjen. 

Valmuen ser litt miserabel ut etter noen kraftige regnbyger. 
Her er det regnbyger og nydelig sol om hverandre, får håper det stabiliserer seg på den riktige siden. Ha en fortsatt fin søndag uansett vær.

fredag 11. august 2017

Roser og litt jazz

Det er fortsatt roseblomstring igjen i hagen selv om noen allerede er ferdige for sesongen, både Alkymisten og Prestegårdsrosen stod igjen med én rose hver sist jeg sjekket og ingen av dem remonterer. Andre roser er på hell, mens noen fortsatt står i knopp, de kommer jeg tilbake til senere, men aller først bilder som ble tatt for noen uker siden og som jeg ikke har hatt tid å legge ut. Dagene går fort på denne tiden og det er mye å glede seg over i hagen.

Ghislane de feligonde har stått noen år i hagen her nå, men den har ennå ikke vokst seg til full høyde. I år kom imidlertid plutselig en lang ny grein som måtte støttes opp. Den har som vanlig blomstret mye og lenge, og den tåler regn godt. Den største blomstringen er over nå, men den har fortsatt litt å gå på, og fortsatt kommer det nye knopper. Jeg har også nettopp lært at visne blomster skal klippes ned til nærmeste femblad, for å kunne produsere nye blomster raskere, så det prøver jeg der jeg kan, og jeg gjør det selv om ikke rosen er remonterende, greit å ha en klipperegel syns jeg. 

Ghislane er en buskrose (turbat 1916) som blir 1,5 m høy og har et blankt, grønt bladverk. Blomstrer fra juni til september. Herdig til sone 3. Anbefales. 

Dette er klatrerosen  Penny Lane, den er helt ny her, plantet i fjor høst. Den blir 2 - 3 m høy og er herdig til H3-H4. Jeg har plantet den i enden av aroniaen, tenker at den i utgangspunktet kan klatre i den, men kanskje setter jeg etter hvert opp en rosebue av et eller annet slag her, som også kan holde prestegårdsrosen på motsatt side i sjakk. Foreløpig har Penny Lane blomstret med disse to rosene, men kanskje har den flere på lager for den skal være remonterende. 

Dette er klatrerosen Coral Dawn, som også var helt ny her i fjor høst. Den er remonterende og har fortsatt mange knopper. Blir omtrent 3 meter høy og her herdig til H4.

Denne rosen har jeg vist i knopp før, her er den i ferd med å springe ut, men så reiste jeg på ferie så helt utsprunget har jeg ikke sett den. Den heter Chippendale og skal være en stilkrose. Den remonterer så kanskje er det fortsatt mulighet for flere blomster i år. 

Denne rosen heter Amber Cover, det er en kryprose som også kom inn i hagen i fjor. Foreløpig står den i en krukke på terrassen. Den har mye blomster som dufter deilig. Noe mer vet jeg ikke om den, det klarer for så vidt regn, men jeg ser at alt regnet vi har hatt i sommer har gått litt utover blomstene. Selv om dette bildet som sagt er tatt for noen uker siden blomstrer den like fint fortsatt. 

Jeg har to Lykkefund i hagen, og begge har blomstret flott i år, fortsatt er det litt blomstring igjen. Denne ble plantet ved gjerdet i sør for en 2-3 år siden, men jeg har hatt den i hagen lenger. Den har brukt litt tid på å etablere seg. Selv om den står i sør her, får den en del skygge fra busker og trær og kanskje er det derfor den blomstrer ganske lenge. Her har den bøyd en grein ned til storkenebben som vokser under. Den er ikke bundet opp, men klatrer i buskene rundt seg.  Lykkefund er en populær historisk buskrose som blir 4 -5 meter høy og er herdig til sone H4-5. 

I dag er det litt høstaktig vær her med regn og vind. Det blir nok ikke noe hage etter jobb for vi er inne i Sildajazzhelgen, og i kveld skal jeg på to konserter. Først Svein Olav Herstad Trio som har fått strålende kritikker for den siste platen sin, ikke det, de pleier å få gode kritikker. For mange år siden jobbet jeg sammen med Svein Olav, blant annet var jeg manager og tekstforfatter for det tidligere bandet hans Christina Bjordal Band, men i kveld blir det bare instrumental. Etterpå blir det konserten Glødetrådar med felespiller Nils Økland og bandet hans, som i kveld skal være utvidet blant annet med bror Torbjørn Økland som for de fleste kanskje er mest kjent som gitarist i Vamp gjennom tjue år eller noe sånt. Denne konserten var bestillingsverk til Vossajazz i fjor. Både Nils og Svein Olav bor rett over sundet her og jeg syns det er fantastisk at to så dyktige musikere kan bo og jobbe ut fra Haugesund.  Ha en fin helg, med eller uten roser og jazz.

tirsdag 8. august 2017

Sølvpil og valmuer

Sølvpil er et av de vakreste trærne jeg vet om, og for noen år siden plantet jeg et i skråningen nedenfor drivhuset, til tross for at det egentlig blir altfor stort både for hagen min og for skråningen. Det ville skjerme litt for veien uten å skygge noe særlig for drivhuset siden det står i nord, og jeg tenkte at jeg ville beskjære det til riktig høyde etter hvert.

Det sølvgrå bladverket er fantastisk, syns jeg. Under vokser en rododendron og foran en valmue. 

Naboens vedstabel i bakgrunnen, stammene tilhører en stor rododendron. Jeg vet ikke hvor mange ganger dette treet har veltet, fra det første året vi hadde det. I det siste har det gått tau på kryss og tvers for å holde det på plass, men i løpet av ferien veltet det igjen, selv om det ikke hadde blåst. Men det hadde regnet, og vi fant ut at det rett og slett må være vannmengden som kommer ned denne skråningen som gjør at det mister taket. I tillegg fant vi ut at roten var veldig underlig, jeg tenker snurrerot eller klumprot, men samtidig må det være en del av roten som funker for det dør ikke når det velter, og nå lå det veltet i mange dager før vi kom hjem. 

Planen har hele tiden vært å beskjære det, men nå fikk det en drastisk beskjæring for ikke å bli så tungt. Rododendronen i forgrunnen har fått seg en støkk etter å ligget under sølvpilen, men jeg håper at den klarer seg. Treet får en sjanse til for å se om det klarer å holde seg oppreist, for sikkerhets skyld har jeg tatt mange stiklinger. 

Nå blomstrer valmuene, selv om akkurat disse rosa ikke er fra i år. Den hvite bak er en rose, som også fikk seg en knekk i trevelten. 

Samme valmue fra en annen vinkel. Disse vokste i en krukke, de kommer jo opp over alt, bare så synd at de står så kort. Det virker som valmuer er veldig avhengig av god jord, for de som kommer opp i grus eller dårlig jord blir bittesmå, og de som kommer i god jord blir flotte. Akkurat nå blomstrer det en rett ved siden av grunnmuren til drivhuset, men den er ikke særlig fotogen omgitt av planker pakket i plast. 

Valmue. 

Denne valmuen er fra litt tidligere i år, jeg aner ikke hvor den kommer fra, men her er den, har vist bilde av en lignende før i år. Disse valmuene står enda kortere enn de rosa, bare et knapt døgn stod denne. De rosa står kanskje tre døgn, men det er kanskje litt avhengig av været, for de siste dagene har det regnet kraftig. Som et mirakel stilnet vind og regn rett etter arbeidstid i dag og jeg har vært noen timer i hagen. Ha en fortsatt fin uke. 

lørdag 5. august 2017

Dyrke hvitløk

I fjor kjøpte jeg for første gang settehvitløk, Casablanca heter de. I går ble de høstet, og jeg tror kanskje at av alt jeg har dyrket opp gjennom årene har dette gitt den største avlingen. Selv om vi allerede spiser mye hvitløk her i huset, må vi nå intensivere bruken for å få spist opp alt.

Noe er blitt høstet underveis, men dette er det meste av avlingen som ble høstet i går. Hvitløken ble satt i fjor høst, og har store og fine fedd. 

Store fine hvitløk, like store som de som blir kjøpt i butikken, og helt økologiske. 

Noen av løkene hadde delt seg i fedd, og jeg leste akkurat at det betydde at de har stått for lenge i jorden. Men på pakken står det at de skal høstes i august, så 4. august kan ikke være så helt galt. 

Den verste jorden er vasket av, nå får de ligge litt til tørk først og så får vi se, kanskje jeg skal prøve meg på en flette. Det er vel den største og fineste som skal brukes til setteløk til neste år. Tror en holder, hvor den skal settes blir en utfordring for det står på pakken at der en har hatt hvitløk kan en ikke ha løk igjen før det har gått fem år, og det er jo ganske lenge i en liten hage. 
Det er deilig å være hjemme i hagen igjen etter å ha vært borte i to uker. Heldigvis var det en fin dag i går så jeg fikk fikset litt ute, men i dag er det silregn og innevær. Da blir det forhåpentlig en tur rundt på andres blogger også, for på hytta er det bare sporadisk internett, og ofte får jeg ikke opp bildene.

Forresten en ting glemte jeg å si. I forrige innlegg om sneglesikre sommerblomster presenterte jeg Gazania som sneglesikker. Det kan også godt være at den er det, i hvert fall har den vært det i alle år jeg har hatt den før, men da jeg kom hjem var den helt borte, ikke et eneste lite tegn på at den har vært der. Kanskje er det ikke snegler, kanskje har den druknet, eller blitt spist av de samme små svarte vesenene som tok persillen, men sånn for sikkerhets skyld sier jeg nå fra. Noen andre erfaringer med den?

Ha en fin helg, enten det er regn eller opphold.

onsdag 2. august 2017

Noen sneglesikre sommerblomster

Det er ikke alle som liker begrepet sneglesikre planter, for det som er sneglesikkert hos noen kan bli spist i andre hager. Men jeg syns at om vi ikke skal gå helt ned oss i snegledepresjon må vi kunne si at noen planter faktisk i hvert fall ofte er sneglesikre. Selv om det kan være at noen under spesielle omstendigheter får problemer uansett.

Hvis jeg finner Gazania på salg nå midt på sommeren så pleier jeg å kjøpe noen. Alltid kjekt å ha noe å putte ned i åpne flekker, og jeg vet at den er sneglesikker. MEN så hendte det noe rart i sommer. Jeg var borte i to uker og da jeg kom tilbake var gazaniaen faktisk borte. Jeg vet jo ikke om den bare har dødd, kanskje av for mye regn, eller om det er snegler som faktisk har fråtset mens jeg ikke var der, eller om det kan ha vært andre dyr, som f eks de små rare svarte som klippet av persillen. Men jeg har i hvert fall hatt den flere år tidligere uten at den har blitt spist. 

I år kom jeg plutselig hjem med en femtunge, og den er faktisk sneglesikker. I dette området der den står er det fuktig jord og mange snegler, men den har fått stått helt i fred i over en måned. 
Prydtobakk er så godt som sneglesikker, denne har stått her i bedet i hvert fall i to måneder, og selv om jeg tidligere har sett at prydtobakken kanskje har fått et bitt eller to så har den klart seg helt fint til tross for den regntunge sommeren vi har hatt. 

Løvemunn skrev jeg om tidligere. Sneglesikker. Abrodden ved siden av er en halvbusk, og den er også sneglesikker. Mer info om Abrodd på rolv.no. . 

Nemesia er en villig og lettdyrket sommerblomst, men den er dessverre ikke helt sneglesikker. Selv om det kan gå å ha den direkte i bedet, har jeg den derfor i krukker. Den rosa blomsten tilhører en pelargonia og er sneglesikker.

Kosmos er forresten også sneglesikker, og sikkert en haug med andre som jeg ikke kommer på akkurat nå. Det er ikke helt håpløst. Ha en fortsatt fin uke.